 |
De har gått overraskende kjapt disse siste fem årene etter at Tiamat gjorde sitt siste studioalbum "Prey". Virket nesten som om det var ifjor, men den gang ei. Uansett har de brukt årene ganske vettugt med å finpusse litt her og der, samt å trekke frem litt gamle elementer som nok kanskje vil overraske litt.
Så denne gangen har de klart på bedre vis enn de to foregående albumene å kombinere stilarter. Minde ren gothrock denne gangen, og mere både vanlige rock-tendenser, samt litt progressive elementer. På noen låter har Johan Edlund til og med hentet frem litt eldre vokaltendenser, hvor han bruker sin halvraspende stemme, slik det ble gjort på en av bandets store milepæler i "Wildhoney".
Best er det likevel på "Amanethes" når det er de mere rolige låtene som får fritt spillerom. "Until The Hellhounds Sleep Again" og "Will They Come?" er meget bra låter, mens den nesten Pink Floyd-tributen i låtene "Misantropolis", "Amanitis", "Meliae" og "Via Dolorosa" er ganske så fantastisk gjort! Det er nok mange som bare vil likevel sette på første kuttet "The Templre of The Crescent Moon" og være solgt, siden det vel også er den låta som har mest appell til de som liker de eldre albumene til bandet, men jeg må si at musikalsk er det stor bredde i denne plata, som gjør at den har vært en fryd å komme seg gjennom uansett om det har tatt flere uker med ganske intens lytting.
Vi får håpe det ikke tar hele fem år til neste gang, men flyter det like bra som på denne her så vil jeg nok tilgi svenskene atter en gang for å ta seg fryktelig god tid. Kvalitet ble det i hvert fall av det!
(skrevet for www.metal-norge.com)
Rating:  [5 of 5 Stars!] |
|
|
